Timani – en inngangport til en dypere forståelse av kropp og musisering

stående speilbilde For musikere
– For ikke-musikere
– For tangodansere

  • Timani handler om å oppnå en bedre indre koordinering mellom de ulike delene av bevegelsesapparatet vårt og derved øke evnen til musisering eller ganske enkelt til å være komfortabel i egen kropp. Du oppnår en større sikkerhet og teknisk kontroll, bedre klang og større uttrykksmuligheter på instrumentet ditt. I tillegg får du konkret kunnskap som lar deg forebygge framtidige belastningsskader og endre innøvde belastende spenningsmønstre.

Kroppen vår er et presisjonsverktøy: hver del har sin bestemte funksjon og oppgave og de ulike delene samarbeider i et helhetlig system. Optimalt sett jobber de ulike delene av kroppen vår etter et utfyllende prinsipp: hver del – sin oppgave. Belastningsskader oppstår gjerne som et resultat av at denne arbeidsfordelingen har blitt forskjøvet: deler kompenserer for hverandre og gjør ting de ikke er ment å gjøre.

Kroppen vår er tilpasningsdyktig til en utrolig grad og den er i stand til fysisk å endre form som en følge av vedvarende ytre påkjenninger og ensidige belastninger. Imidlertid har den fra naturens side en default-modus; begrepet “Alignment” henviser til den fysikalske utgangsposisjonen for skjelettet vårt som tillater oss å ha maksimal bevegelighet og sirkulasjon med minimal slitasje. Denne optimale posisjonen påvirkes i svært stor grad av spenningsmønstre i muskel- og bindevevet i kroppen vår. Disse spenningsmønstrene er det mulig å endre.Alignment

Sist men ikke minst: Kroppen vår og dens form, utseende, funksjoner og bevegelsesmuligheter er styrt av de fysiske lovene i den verdenen vi lever i hvorav tyngdekraften er den viktigste. Timani baserer seg i stor grad på faget biomekanikk som dreier seg om hvordan biologisk materiale (tenk: kroppen vår) påvirkes og reagerer på mekaniske krefter (trykk, press og tyngdekraft).

Målet gjennom Timani er å lære å bruke bevegelsesapparatet vår på en differensiert måte og å trene opp en tilgang til de ulike lagene og delene av kroppen vår. Dette involverer nevrologiske og muskulære øvelser og gir samtidig en svært konkret innsikt i eget spilleapparat/egen kropp og hvordan den fungerer.

Timani for musikere:

Musikere har en arbeidssituasjon som på en og samme tid krever stor stabilitet og utholdenhet og samtidig en høy grad av fleksibilitet, finmotorikk og bevegelighet. Ulike deler av bevegelsesapparatet vårt er ansvarlig for å gi oss disse tingene men hvis feil del benyttes til feil bruk ender vi opp med en indre koordinasjon som virker belastende på kroppen og kan føre til spenninger, begrenset luftstrøm, presset klang, manglende rapiditet, smerter og andre problemer vanlige blant musikere.

IMG_0071I en Timani-time jobber du med øvelser som delvis foregår direkte på instrumentet. Belastningsskader er svært ofte et kompensasjonsproblem: de oppstår når vi bruker feil del av bevegelsesapparatet vårt til en oppgave den ikke er ment for. Dermed har det lite for seg å dra på treningsstudio for å bli sterkere eller å få behandlinger av en fysioterapeut/akupunktør/naprapat/lege etc så lenge vi ikke endrer på det som gjør at problemet stadig vender tilbake: måten vi bruker kroppen vår på ved instrumentet.

I løpet av den første timen tar vi en prat om din tidligere og nåværende spillemessige situasjon, vi foretar en analyse av kroppsbruken din når du spiller og vi jobber med øvelser tilpasset det som er mest hensiktsmessig for ditt utgangspunkt. Timani er et helhetlig system, det vil si at det baserer seg på forskning innen bevegelseslære som ser på kroppen som en helhet hvor alle “delene” påvirker hverandre på ulike måter. Smerte er ikke alltid en god indikator på hvor hovedproblemet faktisk sitter: en skade i en fot kan for eksempel føre til smerter i skuldre og nakke som igjen kan påvirker bruk av fingre og armer under spilling. En del av arbeidet med Timani består derfor i å forstå hvor et problem kommer fra og å jobbe aktivt med å endre uheldige bevegelsesmønstre.

Timani for ikke-musikere:

Ikke musiker? Vi har alle en kropp. Her vil du få økt kunnskap om  egen kropp og bevegelsesapparat og om hvordan du gjennom bevisst trening og kroppsbruk kan endre belastende mønstre og stadig tilbakevendende problemer. I tillegg lærer du hvordan du, via kroppen kan jobbe med stress-og spenningsrelaterte problemer. Jeg er sertifisert restorative exercise instruktør innen Nutritious Movement (foreløpig den eneste i Norge) og underviser også dette systemet som en del av min Timanipraksis. Les mer om Nutritious Movement her: Nutritious movementSkjelett

Er du tangodanser og ønsker økt kunnskap om hva som kan bedre akse, balanse, stabilitet og flow på gulvet? Jeg har danset tango i 15 år og bruker aktivt elementer fra min praksis for å hjelpe kroppen til å jobbe mer optimalt på dansegulvet.

tangoskoHvis du vil lese mer om flere av temaene innen Timani så ta en titt på disse postene: om Timani og tango, om belastningsskader hos musikere, om temaer knyttet til nevrologi og kropp

  •  Ønsker du å prøve Timani? Ta kontakt på mirhla@gmail.com eller send en sms til 99 47 90 92 for å bestille time. Første time varer ca 90min, oppfølgingstimer (hvis du ønsker det) varer 1 klokketime. Timene kan tas enten der du er så fremt du har tilgang på instrument, eller hos meg på Holmlia i Oslo. Timani egner seg for alle instrumenter og for sangere men er også til nytte for alle som ønsker økt kunnskap om egen kropp og bevegelsesapparat og som vil ha hjelp til å spille mer på lag med kroppen i hverdagen. Jeg tilbyr Timani som en del av mitt foretak The listening experience og du kan lese mer om det og andre ting jeg jobber med på hjemmesiden min her
  • Ønsker du en presentasjon for elever/lærere/instruktører/medarbeidere? Hva med å starte studieåret med en grundigere kjennskap til de spesielle anatomiske, biologiske og nevrologiske utfordringene en musikkstudent møter og hva som kreves for å få kroppen til å fungere optimalt i en læresituasjon/høyskolestudium? Jeg holder foredrag og presentasjoner om teorien og tanken bak Timani for høyskoler, grupper og lærere.

image002Timani gir:

  • Anatomisk og nevrologisk kunnskap om kroppens koordinasjon og funksjonsmåter
  • Øvelser som bedrer teknikken, fremmer forholdet til instrumentet og øker uttrykksmulighetene og evnen til klangvariasjon
  • Økt mulighet for tilstedeværelse i musikken både fysisk og mentalt
  • Innsikt og kunnskap som gjør deg i stand til å forebygge og forhindre fremtidige belastningslidelser knyttet til musikkutøving eller daglig kroppsbruk
  • Mulighet til å endre mulige belastende spillemønstre og bygge deg opp etter skader.
  • Mulighet til å spille på kroppens premisser
  • Opplæring i differensiert muskelbruk og en mulighet til å utvikle et større musikalsk og teknisk overskudd i spillingen
  • Innsikt i hva som rent fysiologisk ligger bak vanlige metaforer brukt i spilleundervisning (“Spille med tyngde”, “bruke støtte” etc)

Timani er utviklet av den norske pianisten Tina Margareta Nilssen som også driver Timaniakademiet i Oslo. De tilbyr både utdannelse, kurs og privatundervisning. For mer info om Timani sjekk ut hjemmesiden her: www.timani.no

Everything is connected – entangled senses

syn og hørsel

Music is known as an efficient emotional trigger, but physiologically speaking our auditory senses has the potential for creating multi-sensory experiences and sometimes making it possible for us to accomplish seemingly impossible tasks.

Among the gastronomic diverse experiences on offer in Berlin you will find the restaurant Unsicht-Bar, a place where the guests dine in complete darkness served by blind waiters. The role as a food critic is not to be taken here (something which would incidentally leave the restaurant with little credit). The experience however has relevance for the theme of this blog which is listening, as it highlights the degree of interconnectedness existing between our different senses and how they might, often surprisingly, affect one another.

A sensory network

Our senses cooperate in a system of intricate coordination, the most common example is how the loss of one sense might strengthen another. It is for instance a well-known fact that blind people often have a particularly sharpened sense of hearing (something which makes them eminent piano tuners). However, there is another connection between hearing and seeing which is not equally well-known.

American teenager Ben Underwood lost his eyesight to cancer at an early age yet, as a teenager, were able to perform seemingly impossible tasks such as playing basketball, bicycling and zigzagging between parked cars on rollerblades.

In order to perform this Ben made use of human echolocation, a technique where sharp sounds such as tongue clicks or clapping is used to orient oneself. The technique of echolocation is also used by bats hunting in the dark and in the sonar technology of U-boats.

flaggermus

The sound waves from the clicks hits objects close by and reflects them back to the sender. But what is truly remarkable is that the reflected sounds are processed in what is normally the “visual” part of the brain, creating an internal “image” of the object. In other words: an experienced echolocator is actually “seeing” i.e. using the visual parts of his brain but without the eyes being the provider of the sensory input.

Many people, when listening to music, experience a sense of internal imaging triggered by associations to the music but the fact that our brain is able to “re-map” a more direct connection between auditory input and visual imagining is nevertheless quite extraordinary, as is the fact that the human brain is not dependent of the eyes in order to “see”.

You talkin´ to me?

There is however no need to lose a sense in order to experience how sight and hearing are interconnected. The restaurant in Berlin might be used to highlight another interesting connection between hearing and seeing. unsichtbar

The concept of the place worked like this: you order your food out in the bar, were given a designated waiter which then led you, Jenka- style, to your table. Here the food were served and digested, all in complete darkness before you were led back out into the bar and the awaiting bill.

The most interesting part of the experience (which might say something concerning the quality of the food served) was that even though my sense of hearing were sharpened in the pitch black dining hall what quickly became obvious was to what degree my sense of vision was normally aiding my hearing when it came to organising the received auditory information.

The ability to be able to see the origin of surrounding noises turned out to be quite important in arranging the auditory input into an understandable sensory experience. Without this help the surrounding noises quickly became an un-distinct mesh of sensory input, sort of like the difference between a two-dimensional and three-dimensional picture: to the brain everything was equally important and consequentially the result was confusion. (Added to this came the unpleasant experience of tentativly fumbling over a plate of uncertain content and the awareness that half of this content might indeed be outside of the plate or in my lap at the end of the meal without my knowing it).

What was lacking was in other words the ability to filter out the important parts of the surrounding auditory information, a task familiar to anyone who has ever tried to have a conversation with a friend while sitting in a cafe surrounded by the noise of clicking copy cops, background music, traffic and hissing steamers.

It is possible that a somewhat longer exposure would have changed the experience. Whatever the case: the novel sensory experience was worth the unpleasantness of the moment.

Changeable brains

Even though Ben Underwood is far from the only blind person making use of echolocation few have been able to match the ease with which he were able to navigate his surroundings. Using a technique called Functional Magnetic Resonance Imaging in which activity in the different areas of the brain are detected scientist were able to show that whereas the brain of an echolocation-expert showed significant activity in the brains “visual” areas when subjected to the reflected sound waves of clicking, a non-blind person subjected to the same sounds showed no activity in these areas. In other words: the connection between the different areas of the brain is due to something called neuroplasticity, an activity in which the brain essentially re-maps itself, creating new connections -and this takes time. Learning to echolocate is therefore not easily done. At the same time there is evidence that the connection between our different senses are initially rather tightly woven in all of us.

Colourful letters and sweet smelling pitches

Synesthesia is the name of a neurological phenomenon where stimulation of one sense (for example hearing) unwillingly triggers other senses creating uncontrollable parallel sensory experiences. The sight of a particular colour might trigger the experience of a taste, certain sounds might create the experience of particular smells and (the most usual variety) different numbers and letters (either spoken or written) are perceived in colours even though they might be written with black ink on white paper. Synaesthesia appears more often in children than in adults and tends to disappear as the child reaches adolescence (some scientists also claims that before the age of three months we are all colour-hearing synesthetes) but in some cases synaesthesia might linger on into adult age.

The musical world is full of synesthetes which with a varying degree of success has made use of this condition and allowed it to affect their music making and creativity. Among the great classical composers several have told of how certain pitches or chords triggers the experience of a certain colour. The Russian composer Alexander Scriabin made an attempt to convey his own inner experiences to the audience by composing works which were to be performed on specifically designed “colour-organ” where each tone simultaneously produced a beam of coloured light projected into the concert hall. Olivier Messiaen and Franz Liszt are among other classical composers who are known synesthetes but in the world of popular music we also find artists such as Duke Ellington and Elvin Jones who has described similar experiences. Scriabin-Color-Circle

Many synesthetes report that they consider this condition as an enriching part of their music making (indeed for many it initially came as a surprise that not everyone shared their experience.)This might not be so strange, after all: when considering a phenomenon like a contemporary rock concert it might seem that the goal is to create something similar to the synesthetes multi-sensory experience with the rock concert’s sensory onslaught of light show, sound, film and pyrotechnics. And this wish for multisensory stimulation is no new phenomenon either.

The multisensory listening experience

A central term from the time period known as Romanticism is the so-called “Gesamtkunstwerk” where the goal of the composer was to create an art-form in which all of the different art-forms were merged together into a single unity. Richard Wagner is considered as a composer who were consistently striving towards this goal. According to Wagner art had been in a pitifully fragmented state of being ever since its ancient Greek roots and he promptly set forth merging the different forms by revolutionising the opera genre. The result was, as we know, gigantic works in which the music no longer were seen as merely the means to convey text but where melody, chords, harmony and rhythm all were used as conveyors of meaning in themselves, and where the elements of drama and music were integrated in a completely new way.

The 4 operas known as the Ring cycle is one of the great achievements of this thought where every person and important object in the great 4-part saga has its own designated theme or sound-flavour making it possible to a certain extent to follow the story without understanding the text. In 2010 – 2012 at the famous Metropolitan Opera in New York City director Robert Lepage staged a spectacular rendering of the complete Ring cycle in which projected film, a gigantic movable scene -construction, music, colours and drama merged in a way that would make any synesthete nod which recognition. (The entire cycle is available on Blu-ray and is highly recommendable). Ringen boks

Even among the most ardent sceptic’s the staging was an immediate success. Could it be that all of us harbour deep inside an indistinctive longing towards the multi-sensory experience of the synesthete? Especially when considering that this most likely mirrors a way of experiencing the world which we all have had at an early infant age?

That is however not to say that more is always better: the earlier mentioned Alexander Scriabin (the one with the colour-organ) is also famous for having planned an enormous work. Stretching over seven days the intended work was to stimulate not only the visual- and auditory- but the olfactory-senses of the audience as well: at certain points in the score the audience were to be showered with different perfumes which would change according to the music. If the idea originated from a wish to recreate his own synesthetic experiences or merely were the result of a stroke of creative madness one cannot tell. As perfume has a tendency to linger one can only imagine the state of smell inside that concert Hall after only a couple of pages of music, let alone after a stretch of seven days.

Neurology versus perception

In addition to the amazing possibilities for cross connections hidden within our neurology we humans also possess the ability to willingly alter our perception to a certain extent: we have the possibility to mentally organise the auditory experiences we receive, allowing us to experience a work of music in numerous different ways.

Even though our neurological starting point might to a certain extent be given (most synesthetes have at least one relative sharing their condition so scientists strongly believe that genes are involved here) our ability to train our perceptional abilities when it comes to listening is not so limited. As the ability to change focus while listening to a large extent is dependent on knowledge and having listened a lot to music, subjecting oneself to new listening experiences is the first step towards a richer musical experience. In the Blu-ray box with Lepage’s staging of the Ring cycle a whole DVD is given to extra material where the listener is guided into the numerous quirky secrets and meanings hidden in the music; a fascinating roadmap into a complex and multisensory experience.

https://www.youtube.com/watch?v=FBmDU7RKI_s

Tensegrity, tango and giant bridges

Question: What does a tango dancer, a giant bridge and a geodesic dome have in common?

Answer: They are all subject to the same laws of physics pertaining to a specific kind of principle that I wish to talk about here.

Tango dancers have feet. Feet are basically foundations  and speaking about foundations it is tempting to move into the world of  construction and architecture, a world in which a solid foundation is invaluable.  The foundation is  the point from which everything else is decided.  It dictates the later possibilities, construction wise, of whatever is to be resting upon that foundation. We are talking about forces of physics here, of thrust and counter thrust, ground force reaction, balance and integrity of structure.

tensegrity-architecture-30-620x503

No one in their right mind would ever build a pyramid upside down (except perhaps in the world of Walt Disney where there was a story once where Scrooge was searching for an upside-down pyramid balancing on a giant diamond in the middle of the jungle). No matter how fascinating balance might be, in construction we tend to prefer stable objects which are able to carry their weight and distribute the forces of what is resting upon them in an even way.

When the foundation crumbles the results are often disastrous as might be seen in the collapsed sweatshops in some Asian countries. For a building to be solid a good foundation is a requirement. At the same time the forces working inwardly in the structure are equally importent. Enter the term Tensegrity

Tensegrity as a term is coined out of the two words tensional integrity. The man who created the term, Buckminster Fuller, used it to relate to a principle of engineering used in architecture describing structures in which the tension between the different parts of a structure make up the main supporting principle of it and not the individual strength or mass of each part.

In other words: the synergy of tension and compression distributed between the different parts of the structure is used actively in order to create structures that are both lighter, stronger and more stable than one would think possible. For instance the Kurilpa Bridge in Australia:

kurilpa_bridge_01

Notice how none of the poles are actually touching each other?

Here is an example of a building created on such principles. What you’re looking at is an example of a geodesic dome. For more info on these structures look here.

800px-Mtl__Biosphere_in_Sept__2004

and here is a second example of how these principles might be used in creating beauty:

Tens.rainbow_arch

Okay, so what is the connection between all of these incredible structures and the trials and tribulations of a tango dancer?

And the answer is:

Tensegrity!

Our bodies are in fact tensegrity structures, highly complex and balanced organisms where each part is dependent on the other in order to function correctly. Just as the poles and cables distribute stress and compression through a tensegrity bridge, our skeleton, muscles, sinews and last but not least our connective tissue make up a structure of mutually dependent elements were forces of tension and compression are distributed in an evenly manner.

Or so at least we would wish.

But unfortunately this is not always the case. Unlike a bridge we humans have a mind of our own and that mind is often occupied in adapting to a society and an environment less than ideally suited to our bodies and their needs. We have a highly developed ability to adapt ourselves to our surroundings, especially when there is pleasure involved.

Invaluable props

tangoskoAs tango consists of a lot of pivoting movements high heeled shoes has long been the mantra as it often is necessary to be on one’s toes. In this way the foundation of our axis (the central line of balance through our body from feet to head) is a small as possible. This makes it possible for us to twirl and do things like this (check out the twirls at 3.13 and onwards):

The price we pay, however, is high. Burning forefeet, bunions, hallux valgus or similar deformations of the foot causing pain and eventually diminished range of motion in the feet. Our heel bone is more than capable of carrying the weight of our body. The small bones in our  forefoot and toes on the other hand have less of this capability. They are not designed to carry the amount of weight that we stack upon them when our heels forces our entire bodymass forward hoovering above our toes which for the moment are trapped inside a beautiful pair of thight, pointy shoes.

hallux

In addition to that the heels underneath our “heels” tilts our body out of alignment making it necessary for the muscles in our calves, thighs, hips, back and shoulders to compensate in order to keep us in a vertical position.

Remember that tensegrity bridge from earlier? What do you think would happen if we removed one of those poles or slackened one of the wires? Would you be willing to cross it?

The tensegrity system of our body is based on our alignment without high heeled shoes strapped under our feet. In a way the heel acts as an additional pole adding an element of instability into our perfectly balanced structure. Unlike the bridge our bodies are able to compensate for this instability, the cost, however, is often high.

So what if you are unable to give up your heels, what if tango and the experience of twirling around on 10 inch heels is the one thing that keeps you (literally) up?

The next best solution

First of all: the awareness of what we are doing to our body and our feet is an important knowledge which might help us at least not to treat our feet as if they were made of titanium. They are (hopefully) going to last a lifetime so a little atention is not to much of a request.

Secondly: have you ever seen those artists that paints or play the piano with their feet and toes? The feet that they use are no different from yours except that they have been forced to use them actively instead of just shoving them into tight, unyielding shoes every day.

The good news: your feet are adaptable, exercises and stretches actually work so with no further ado here are two recommendations:

The MELT method by Sue Hitzman. This is a training programme including, among other things, small rubber balls and rubber bands of different texture and firmness used to work and manipulate the connective tissue in the feet and hands. A regular workout with these or just having a little session after each late night on the dancefloor does not seem much but has a surprising effect.

For anyone interested I recommend this link in checking it out. The kit costs about  $40 and is worth every cent.

Then there is the invaluable book “Every woman’s guide to foot pain relief” by bio-mechanist Katy Bowman, a true “Bible” when it comes to foot health and a great insight into how your feet are designed to work and exercises in order to make your feet feel a lot more happy. This goes far beyond giving yourself a little footrub now and then. At the moment Timani-founder Tina Margarete Nilsson is teaching a course based on, among other things, principles and excersises from this book in Oslo. If you did not make it then you still have the chance of buying this book

K bowmanand as always: buy it at Bookdepository.com. Great online bookstore with great prices and free shipping to Norway and a lot of other countries!

also: check out Katy Bowmans blog here for more info on feet and foothealth in general.

Interested in knowing more about the tensegrity of your body and how to play with it in stead of against it? Try a lesson in Timani! I give lessons in Timani for both musicians and non-musicians. Read more about it on my webpage here or in this post (only in Norwegian for the time being..)

Belastningsskader – musikerens svøpe

Krum hånd sidelengsBelastningsskader til besvær
Undersøkelser som bl.a. er gjort ved Norges Musikkhøgskole i Oslo viser at til tider så mye som 40% av elevene sliter med belastningsskader mens andelen blant profesjonelle er enda høyere. Smak på det tallet en gang til: 40%… 40% som  opplever alt fra mildt, moderat ubehag i etterkant av øving og spilling til såpass store muskulære problemer at operasjon og sykemelding er eneste løsning. Dette er en stor påkjenning for studenter som har investert betydelig tid, gjerne fra tidlig alder, på øving. En utdannelse til toppmusiker krever et betydelig antall øvingstimer og en streng prioritering for å nå profesjonelt nivå. Andre ting må prioriteres bort og det blir ofte ikke mange timer til overs for andre fag å kunne “falle tilbake på” hvis kroppen senere skulle vise seg å svikte. Utdannelsen er i så måte et risikoprosjekt og studenten vet dette; fallet ved en brått avkuttet utdannelse kan bli stort. Det er hardt å ha investert enormt i å følge en pasjon bare for å se drømmen kuttet tvert av pga senebetennelser og andre uhumskheter.

Quick-fix-løsninger
Det skorter ikke på tilbud og behandlinger når kroppen først har gått i vranglås, fra fysioterapi, naprapati, akupunktur og osteopati til betennelsesdempende medikamenter og i verste fall operasjon. De fleste kan merke bedring men for svært mange er endringen kortvarig, ganske enkelt fordi belastningen oppstår i spillesituasjonen som utøveren jo har som mål å opprettholde så mye som mulig. Musikere er med rette blitt sammenlignet med idrettsutøvere da man har sett at det som foregår av signalutveksling mellom hjerne og muskler på finmotorikkplanet hos en pianist tilsvarer svært avanserte og energikrevende prestasjoner hos en toppidrettsutøver. Men der det blant toppidrettsutøvere i dag gjerne gis en utdannelse hvor kroppen betraktes som et instrument og innsikten i hvordan den fungerer, fra blodomløp og muskelbruk til forbrenning er en viktig del av utdannelsen har de fleste musikere så godt som ingen innsikt i hvordan deres viktigste instrument, kroppen, fungerer.

Riktignok får mange musikere fysioterapi-veiledede treningsopplegg i forbindelse med spillerelaterte problemer, treningsopplegg som i seg selv kan være nødvendige og riktige men som allikevel ikke er tilstrekkelig for å løse problemene.

Tyngdekraften – utfordrer nr 1
I fag som idrettsfysiologi og bio-mekanikk ser man på hvordan biologisk materiale (altså en menneskelig organisme) responderer når den utsettes for mekaniske krefter som trykk, tyngdekraft og vekt. Vi lever i en fysisk virkelighet hvor vi hele tiden er under påvirkning av en spesifikk kraft: tyngdekraften. I alt vi gjør og alle bevegelser vi utfører blir vi påvirket av denne kraften og selve formen på kroppen vår er styrt av hvordan vi forholder oss til den.

Den bærende strukturen i kroppen vår er skjelettet vårt. På engelsk viser begrepet “Alignment” til hvordan balanseringen av de ulike delene av kroppen vår er avgjørende for at kroppen vår skal kunne fungere optimalt. Kort fortalt handler det om hvordan de ulike delene av kroppen vår er “stablet”. Hvis denne “stablingen” er godt balansert er musklene våre frie til å gjøre oppgavene sine i samarbeid med bindevevet vårt (Mer om bindevevets utrolige egenskaper senere. Hvis du ikke klarer å vente så ta en titt på denne artikkelen.)

Hvis ikke må vi kompensere med å bruke andre deler av kroppen som bærende element og da er det først og fremst musklene vi griper til.

Unike og spesialiserte kropper
Hver eneste menneskekropp er unik. En kropp responderer på hva den næres med, hvordan den brukes og hva slags ytre belastninger og omgivelser den utsettes for. Kroppen vår er også en helhetlig organisme; belastning av én del påvirker alle de andre delene. Vi er født med et differensiert muskelsystem hvor de enkelte delene har hver sin tiltenkte rolle. Hvis én del ikke får utøve sin rolle må en annen del kompensere og gjøre jobben, en jobb den ikke er skapt for. Dette er svært ofte grunnlaget for belastningsskader. Derfor handler ikke det å trene seg opp etter en belastningsskade om bare å bli sterkere fysisk sett men om å lære å bruke det komplekse “instrumentet” som en kropp er. Det vil si å benytte de ulike delene til rett tid, i rett situasjon og på rett måte.

Rett muskeltype til rett tid
I kroppen vår har vi ulike muskeltyper som har sine spesialområder, litt som et team av eksperter med hver sin spesialitet. De kan gjøre andre ting også men deres styrke ligger hovedsakelig på et felt. Et av “teamene” er spesielt flinke til å gi støtte og tåle langvarig belastning. For å kunne holde en fiolin opp mot halsen i flere timer i strekk er disse musklene uvurderlige. Kjennetegnet deres er at de som regel ligger dypt inn i kroppen nær knoklene våre.

Et annet team har som spesialitet å skape kortvarig kraft og styrke. Disse finner vi ofte i de ytre lagene av kroppen vår og det er gjerne disse vi læres opp til å fokusere på under trening (biceps, triceps, rette magemuskler etc).

Problemene oppstår når ett team overtar oppgavene til et annet, som når fiolinisten bruker bicepsmuskelen sin til å holde armen oppe i 10 timer hver dag på øverommet. Overkompensasjon er nøkkelordet her og det leder nesten alltid til belastningsskader.

9 80x56(Et lite sannsynlig scenario, rent fysiologisk sett. En bodybuilder av denne dimmen ville antakelig ha kollapset lenge før han klarte å gjennomføre en hel fiolinkonsert. Bildet er lånt i takknemlighet fra kunstprosjektet Muz:art av fotograf Ole Rasmus Jørgensen som portretterte Oslo filharmonien i nye og fantasifulle settinger. For mer om dette prosjektet se her )

En annen ting vi er avhengige av er korrekt propriosepsjon. Proprio-hva? Mer i neste post.