Bevegelse som næringsstoff. Er du en ubevisst kroppsbruker?

I den norske humorserien “Spøkelyset” som gikk på NRK på 1980-tallet belyste komikertrioen KLM (Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen) aktuelle samfunnsfenomener og hadde blant annet en hysterisk sketsj hvor de introduserte begrepet “totaltrim”.

Formålet med totaltrinn var å trene muskler som lå brakk hos de fleste pga lite bruk (de såkalte “brakk-musklene”- vist på en egen anatomiplansje) og måten dette ble gjort på var å legge inn mer bevegelse i hverdagen gjennom å gjøre hverdagslige aktiviteter på nye (og som regel mer kompliserte) måter. Eksemplene på totaltrim rommet alt fra alternative måter å komme seg inn i bilen på, KLM´s egen versjon av “silly walks” (hvordan variere gangmønsteret) til fantasifulle måter å dekke bordet, knyte slipset og hilse på når man treftes på gaten.

Sketsjen er ubetalelig og lydsporet alene er verdt en reprise. Temaet har imidlertid, som all god humor, et element av sannhet i seg, for ikke å snakke om et snev av profeti. I dagens samfunn har vi outsourcet bevegelser fra store deler av dagliglivet vårt og erstattet det med stillesittende arbeid som består av forenklede og repeterende bevegelser. Dette kombineres gjerne med korte, intense perioder med trening som, for mange, er synonymt med “bevegelse”. Fordi vi gjerne måler effekten av trening i form av antall timer trent vil mange oss, når det snakkes om at vi trenger å bevege oss mer, tenke på hvordan vi skal klare å dytte enda en time trening inn i en allerede overfylt timeplan.

Men bevegelse kan også forstås på en annen måte.

Bevegelse – makronæringsstoffer for kroppen

Den amerikanske biomekanikeren Katy Bowman er grunnleggeren av Nutritious Movement, et omfattende bevegelsessystem for hele kroppen. Gjennom navnet og begrepet Nutritious Movement bruker Bowman næringsstoffer (nutrients) for å tydeliggjøre hvorfor vi trenger å endre og utvide vår forståelse av begrepet “bevegelse”.

Bilderesultat for movements matters bowman

Kroppen vår trenger et vidt spekter av ulike næringsstoffer i form av vitaminer, mineraler, sporstoffer, væsker m.m. Hvert og ett av disse næringsstoffene er viktige men uansett hvor viktige de er kan de ikke erstatte hverandre. Variasjon er nødvendig for å opprettholde vitale funksjoner og få dekket alle kroppens behov. Å ta enorme doser c-vitamin vil ikke hjelpe deg hvis du har kalsium mangel.

Resultatet av en ubalanse i tilførselen blir til syvende og sist mangelsykdommer.

freestocks-org-126848

Bevegelse er en biologisk forutsetning ikke bare for god helse men også for å kunne opprettholde basale og livsviktige funksjoner i kroppen. Hvis vitaminer, sporstoffer og mineraler utgjør mikronæringsstoffene vi trenger for å drive alle prosessene i kroppen vår kan bevegelse sees på som et makronæringsstoff av like stor viktighet. Og da snakker vi om en mye mer differensiert betydning av ordet “bevegelse”.

Bevegelse trigger aktivitet i cellene

Det engelske begrepet “use it or lose it” gjelder for en mye større andel av kroppen vår enn de fleste er klar over, også de delene vi ikke kan se. Mekanotransduksjon er det som skjer når cellene i kroppen vår reagerer og responderer på mekanisk belastning (som trykk, strekk osv). Enhver bevegelse vi gjør, både indre og ytre fører til ulike belastninger og vil bidra til at cellene våre, via mekanotransduksjon, responderer på ulike måter, en av dem er ved å produsere ulike substanser, som feks benvev. Dette skjer imidlertid kun i de områdene som belastes. Bevegelsen i ribbena dine under en full innpust-utpust påvirker cellene i dette området og sikrer fortsatt produksjon av benvev i ribbena dine. Alt som hindrer fri bevegelse her fratar tilsvarende cellene her fra belastningen de trenger for å opprettholde denne produksjonen på et optimalt nivå.

Bilderesultat for mechanotransduction

Det miljøet som cellene våre lever i er også avhengig av bevegelse da uttransportering av avfalsstoffer og tilførsel av næringsstoffer begge er prosesser som i stor grad drives av, nettopp, mekanisk bevegelse. Det er ikke tilfeldig at de store ansamlingene av lymfeknuter befinner seg i nettopp de områdene som bør ha størst bevegelse når vi går – i lysken, armhulene og knehasene.

Når det gjelder både mekanotransduksjon og andre bevegelses-drevne prosesser i kroppen har kvaliteten på bevegelsen alt å si.

Hvis vi skal ta næringsstoff-lignelsen opp igjen kan vi si at vi trenger et differensiert og bevisst “kosthold” av bevegelse med mye variasjon for at kroppen vår skal få det den trenger for å holde seg frisk og funksjonell.

Bevegelse – ikke hvor mye men hvordan

 

Det kravet til bevegelse som stilles for å leve i et moderne samfunn i dag er betydelig lavere og mindre differensiert enn vår kropps faktiske, biologiske behov for bevegelse. I tillegg til arbeidsplasser som i stor grad kun krever repetitive og begrensede bevegelser er samfunnet vi lever i også i stor grad tilrettelagt på måter som presser oss inn i visse gjentatte statiske positurer.

Et eksempel: i løpet av en dag er vi innom svært mange situasjoner hvor vi sitter: ved frokostbordet, på buss/trikk/tog/i bilen på vei til jobb, ved kontorpulten eller arbeidsbordet, ved spisebordet i lunsjpausen, på buss/trikk/tog/i bilen hjem, evt på benken i parken, på treningsmaskinen i treningsstudioet, ved middagsbordet og i sofaen foran TV´en eller dataskjermen hjemme når vi endelig kan slappe av.

mitchell-ng-liang-an-49703

Photo by Mitchell Ng Liang an on Unsplash

Imidlertid er ikke problemet at vi sitter, problemet er snarere at vi gjerne sitter på en bestemt og repeterende måte, ofte bestemt av hva slags sitteunderlag/stol som er tilgjengelig. I løpet av de siste årene har heve-og -senke kontorpulter gjort sitt inntog på mange arbeidsplasser, gjerne nettopp fordi vi har fått høre at konstant sitting ikke er bra for kroppen. Dermed har vi erstattet konstant sitting med konstant ståing og isteden fått problemer med smerter i ryggen og bena, verkende føtter mm. Men er det “sitting” og “ståing” som er problemet her?

Eller burde vi snarere se litt mer på “konstant”-elementet?

Bevegelse, i et større perspektiv, dreier seg ikke om å finne “riktig positur”, “riktig stol” eller “riktig arbeidsstilling”. Det dreier seg om å oppdage at de fleste av oss, i løpet av en vanlig dag, benytter et svært begrenset bevegelsesrepertoar, noe som fører til at flere av oss lider av bevegelses-mangel på et grunnleggende celle-nivå.  Som med et ensidig kosthold: det er fullt mulig å overleve på det men etter hvert vil det dukke opp mangelsykdommer.

Biomekanikk – å knytte konsekvens til årsak i kroppen

Det er imidlertid ikke alltid opplagt for oss at det vi opplever av fysisk ubehag er et resultat av bevegelses- underernæring.

Vi lever i et samfunn som til en stor grad oppmuntrer oss til å splitte kropp og sinn og resultatet er en generell nedsatt sensitivitet når det kommer til å kunne sanse kroppen vår og dermed også de signalene den sender oss. Når disse signalene blir høylytte nok har vi også utviklet andre “fortolkningsmetoder” for å forstå dem. At noe er “genetisk”, “psykologisk” eller “bare er sånn” er argumenter som benyttes overraskende mange ganger, også av trent helsepersonell, til å begrunne alt fra diffuse ubehag, skjelletære feilstillinger, indre mentalt klima eller kroniske smertetilstander.

chris-barbalis-186421

Photo by Chris Barbalis on Unsplash

Det finnes allikevel andre måter å forstå forholdet mellom årsak og konsekvens i kroppen: Kroppen vår er, som alle andre biologiske organismer, underlagt biomekaniske prinsipper som gjør det mulig å forutsi konsekvensene av å benytte den på ulikt vis, og dermed også konsekvensene av gjentatte bevegelsesmønstre.

Biomekanikk er vitenskapen om hvordan mekaniske lover påvirker levende strukturer og biologisk materiale, med andre ord: det som kroppen vår er laget av. Den kan dermed brukes som et kart for, til en viss grad, å si noe om hva som er sannsynlige konsekvenser av visse måter å bruke/ikke bruke kroppen på. Spesielt hvis disse måtene fortsetter over lang tid.

For å forstå at plager og ubehag kan være forbundet med måten vi bruker kroppen på må vi gå fra å definere “bevegelse” som “trening” til heller å definere det som noe slikt som “aktivitet livsviktig for opprettholdelsen av basale biologiske og fysiologiske funksjoner i alle deler av organismen”

De aller fleste av oss har fått med oss at “bevegelse er sunt”. Men hvis vi er vante med å forbinde “bevegelse” med “trening” er det lett å tenke at så lenge vi jogger en time hver dag har vi fått “dosen” som er nødvendig (vi kan til og med regne oss som over gjennomsnittet siden vi klarer såpass).

Hva vi gjør med kroppen i alle de resterende timene av døgnet vil imidlertid ha en større innvirkning på kroppen vår og i dette tilfellet trumfer kvantiteten: hvis du trener 1 time hver dag har du 14 timer hvor du gjør noe annet enn å trene og det er dette “andre” og kvaliteten av det, som ofte utgjør den største biomekaniske påvirkningen på kroppen din.

Relatert bilde

Måten vi beveger oss på i de 14 timene hvor vi ikke trener kan imidlertid ofte være et ganske stort blindpunkt for mange av oss og kan også være bestemt av mange ulike faktorer.

Det ligger dype kulturelle, sosiale og ikke minst psykologiske årsaker til grunn for måten vi benytter kroppen vår på. Noen av disse er også avgjørende for hvor lett det vil være for oss å endre våre bevegelsesrutiner.

Kroppsbruk = identitet

Vi mennesker kommuniserer på en mengde ulike plan hvorav språket vi skaper med munnen kun er en liten del. I tillegg kommer det omfattende, rike og, for en stor del, ubevisste kroppsspråket vårt. Måten vi står, går og sitter på kan være påvirket av en blanding av tillærte bevegelsesmønstre og kulturelle og sosiale koder.

Kroppsspråket vårt er avgjørende for hvordan omverdenen vår oppfatter oss og derfor vil dét å endre måten du beveger deg på også endre det bilde av deg selv som du deler med omverdenen. Er du den “selvsikre”(ribbeskyv, vekten på det ene benet)? Den som “ordner opp og er til å stole på” (ribbeskyv, skuldre trukket bakover)? Den som “ikke tar ting så høytidelig” (kollaps i ryggsøylen, henge på bekkenet, hyperkyphose)? Den som “ikke ønsker trøbbel” (inntilbens, hyperkyphose, innadroterte overarmer)? Den som ikke “utgjør noen fare for noen” (det samme)? Den “anstendige” (bena alltid krysset i sittende stilling)? Den “empatiske” (fremmadskutt hode og hyperekstensjon i nakke)? Den “uinteresserte” eller “kule”? (henge på bekkenet, hyperkyphose, en positur som vi forøvrig finner igjen blant utstillingsdukkene i de fleste butikkvinduer).

bhargav-sai-v-252885.jpg

Photo by Bhargav sai v on Unsplash

Dette er selvførlgelig satt på spissen men poenget er at alle disse “typene” har sine tilhørende positur-koder, noen av dem kulturelt betinget andre mer eller mindre universelle, men alle vil ha ulike effekter på kroppen din, spesielt hvis de er del av et fast daglig bevegelsesrepertoar.

Vår individuelle ubevisste oppfattelse av verden og virkeligheten spiller også inn på hvordan vi beveger oss. Som et vandrende kartotek går vi alle rundt i kropper formet av alle tidligere erfaringer og opplevelser og de oppfattelsene av virkeligheten som disse opplevelsene har dannet i oss,  på godt og vondt.

Er verden et generelt trygt eller utrygt sted å være? Din personlige opplevelse av dette vil forme måten du uttrykker deg selv på gjennom kroppen din, bevisst så vel som ubevisst.

Kroppsbruk = assosiasjoner

Hvordan du ubevisst tillater deg selv å bevege deg er også et resultat av hvilke assosiasjoner ulike stillinger og bevegelser vekker i oss.

God mobilitet i hofteleddet er avgjørende for svært mange fysiologiske prosesser i kroppen. En av de beste forutsetningene for å sikre seg å bevare eller utvikle denne mobiliteten er å oftere variere sittestillingen og også benytte sittestillinger hvor du sitter på huk. Ville du ha motforestillinger mot å sette deg på huk på gulvet selv om det var en stol ledig? Eller å sitte på kne eller med bena i kors på kontorstolen?

Vi forbinder gjerne ulike typer kroppsbruk med bestemte assosiasjoner og avhengig av om de er positive eller negative vil vi være mer eller mindre åpne for å benytte dem selv. Hvis du forbinder dét å sitte på huk med å gå på do (fra ungdomsskolens teltturer) vil du ha flere motforestillinger mot å “squatte” offentlig enn hvis du er vant til å reise rundt i asia hvor dette er en vanlig sittestilling.

Hvis dét å sitte med bena i kors er noe som fremkaller tanken på ashramer, chanting og løse gevanter er du kanskje ikke fristet til å gjøre det i styremøtet på jobben?

ashes-sitoula-93552

Photo by Ashes Sitoula on Unsplash

Dét å muliggjøre nye måter å sitte/stå/gå og bevege oss på  krever ofte at vi kanskje må gjøre andre endringer i hverdagen vår. Tillater klærne du går med at du beveger deg fritt eller sitter på nye måter? Er identiteten din så tett knyttet til bestemte antrekk at det å endre det ikke er noe alternativ? Hvordan påvirker møblene hjemme og på arbeidsplassen måten du bruker kroppen på og er miljøene rundt deg forståelsesfulle for eventuelle endringer du måtte ønske?

Å endre måten vi bruker kroppen på utfordrer altså ofte mer enn bare den fysiske kroppen.

Endringer er i tillegg ikke noe hjernen vår er spesielt glad for. Det medfører stor energibruk i starten og gjør oss sårbare. Derfor kan vi oppleve at fysiske endringer, i begynnelsen, trigger alt fra irritasjon, oppgitthet, ubehag, utålmodighet eller sinne i oss.

Hvor stor toleranse har du for disse emosjonene?

Hvis du har fått liten trening i selv-regulering i møte med slike emosjoner er det mer sannsynlig at du vil unngå situasjoner som trigger disse, som feks endringer i hvordan du bruker kroppen din.  På den andre siden vil dét å endre måten du beveger deg på også kunne medføre en endring i måten du forholder deg til deg selv, din egen kropp og dine egne emosjoner på.

Måten du beveger deg på påvirkes av alt fra mobiliteten i hofteledd, ryggvirvler og andre ledd, evnen din til differensiering mellom stabilisatorer og mobilisatorer og ikke minst av hva du bruker kroppen din til. Evnen som ciliærmusklene i øynene dine har til bevegelse er avgjørende for å kunne skifte mellom å fokusere på kort og lang avstand med blikket. Den beste måten dette trenes på er ved å stirre på ting som er langt borte. For å stirre på ting som er langt borte må du befinne deg ute. Hvor ofte befinner du deg ute? Og hvor ofte gir du deg tid til å stirre på ting langt borte når du er ute?

Kanskje du burde slutte å lese og gå ut nå?

Stille vann

Interessert i å bli en mer bevisst kroppsbruker? Start i dag!

Tensegrity, tango and giant bridges

Question: What does a tango dancer, a giant bridge and a geodesic dome have in common?

Answer: They are all subject to the same laws of physics pertaining to a specific kind of principle that I wish to talk about here.

Tango dancers have feet. Feet are basically foundations  and speaking about foundations it is tempting to move into the world of  construction and architecture, a world in which a solid foundation is invaluable.  The foundation is  the point from which everything else is decided.  It dictates the later possibilities, construction wise, of whatever is to be resting upon that foundation. We are talking about forces of physics here, of thrust and counter thrust, ground force reaction, balance and integrity of structure.

tensegrity-architecture-30-620x503

No one in their right mind would ever build a pyramid upside down (except perhaps in the world of Walt Disney where there was a story once where Scrooge was searching for an upside-down pyramid balancing on a giant diamond in the middle of the jungle). No matter how fascinating balance might be, in construction we tend to prefer stable objects which are able to carry their weight and distribute the forces of what is resting upon them in an even way.

When the foundation crumbles the results are often disastrous as might be seen in the collapsed sweatshops in some Asian countries. For a building to be solid a good foundation is a requirement. At the same time the forces working inwardly in the structure are equally importent. Enter the term Tensegrity

Tensegrity as a term is coined out of the two words tensional integrity. The man who created the term, Buckminster Fuller, used it to relate to a principle of engineering used in architecture describing structures in which the tension between the different parts of a structure make up the main supporting principle of it and not the individual strength or mass of each part.

In other words: the synergy of tension and compression distributed between the different parts of the structure is used actively in order to create structures that are both lighter, stronger and more stable than one would think possible. For instance the Kurilpa Bridge in Australia:

kurilpa_bridge_01

Notice how none of the poles are actually touching each other?

Here is an example of a building created on such principles. What you’re looking at is an example of a geodesic dome. For more info on these structures look here.

800px-Mtl__Biosphere_in_Sept__2004

and here is a second example of how these principles might be used in creating beauty:

Tens.rainbow_arch

Okay, so what is the connection between all of these incredible structures and the trials and tribulations of a tango dancer?

And the answer is:

Tensegrity!

Our bodies are in fact tensegrity structures, highly complex and balanced organisms where each part is dependent on the other in order to function correctly. Just as the poles and cables distribute stress and compression through a tensegrity bridge, our skeleton, muscles, sinews and last but not least our connective tissue make up a structure of mutually dependent elements were forces of tension and compression are distributed in an evenly manner.

Or so at least we would wish.

But unfortunately this is not always the case. Unlike a bridge we humans have a mind of our own and that mind is often occupied in adapting to a society and an environment less than ideally suited to our bodies and their needs. We have a highly developed ability to adapt ourselves to our surroundings, especially when there is pleasure involved.

Invaluable props

tangoskoAs tango consists of a lot of pivoting movements high heeled shoes has long been the mantra as it often is necessary to be on one’s toes. In this way the foundation of our axis (the central line of balance through our body from feet to head) is a small as possible. This makes it possible for us to twirl and do things like this (check out the twirls at 3.13 and onwards):

The price we pay, however, is high. Burning forefeet, bunions, hallux valgus or similar deformations of the foot causing pain and eventually diminished range of motion in the feet. Our heel bone is more than capable of carrying the weight of our body. The small bones in our  forefoot and toes on the other hand have less of this capability. They are not designed to carry the amount of weight that we stack upon them when our heels forces our entire bodymass forward hoovering above our toes which for the moment are trapped inside a beautiful pair of thight, pointy shoes.

hallux

In addition to that the heels underneath our “heels” tilts our body out of alignment making it necessary for the muscles in our calves, thighs, hips, back and shoulders to compensate in order to keep us in a vertical position.

Remember that tensegrity bridge from earlier? What do you think would happen if we removed one of those poles or slackened one of the wires? Would you be willing to cross it?

The tensegrity system of our body is based on our alignment without high heeled shoes strapped under our feet. In a way the heel acts as an additional pole adding an element of instability into our perfectly balanced structure. Unlike the bridge our bodies are able to compensate for this instability, the cost, however, is often high.

So what if you are unable to give up your heels, what if tango and the experience of twirling around on 10 inch heels is the one thing that keeps you (literally) up?

The next best solution

First of all: the awareness of what we are doing to our body and our feet is an important knowledge which might help us at least not to treat our feet as if they were made of titanium. They are (hopefully) going to last a lifetime so a little atention is not to much of a request.

Secondly: have you ever seen those artists that paints or play the piano with their feet and toes? The feet that they use are no different from yours except that they have been forced to use them actively instead of just shoving them into tight, unyielding shoes every day.

The good news: your feet are adaptable, exercises and stretches actually work so with no further ado here are two recommendations:

The MELT method by Sue Hitzman. This is a training programme including, among other things, small rubber balls and rubber bands of different texture and firmness used to work and manipulate the connective tissue in the feet and hands. A regular workout with these or just having a little session after each late night on the dancefloor does not seem much but has a surprising effect.

For anyone interested I recommend this link in checking it out. The kit costs about  $40 and is worth every cent.

Then there is the invaluable book “Every woman’s guide to foot pain relief” by bio-mechanist Katy Bowman, a true “Bible” when it comes to foot health and a great insight into how your feet are designed to work and exercises in order to make your feet feel a lot more happy. This goes far beyond giving yourself a little footrub now and then. At the moment Timani-founder Tina Margarete Nilsson is teaching a course based on, among other things, principles and excersises from this book in Oslo. If you did not make it then you still have the chance of buying this book

K bowmanand as always: buy it at Bookdepository.com. Great online bookstore with great prices and free shipping to Norway and a lot of other countries!

also: check out Katy Bowmans blog here for more info on feet and foothealth in general.

Interested in knowing more about the tensegrity of your body and how to play with it in stead of against it? Try a lesson in Timani! I give lessons in Timani for both musicians and non-musicians. Read more about it on my webpage here or in this post (only in Norwegian for the time being..)